”Et øyeblikk i munnen en evighet på baken!”

by

Brit Evensen

«Et øyeblikk i munnen og en evighet på baken!»

Kommentaren som endret hele mitt forhold til mat og kropp.

 

Du har sikkert ikke tenkt over det en gang. At små kommentarer kan lime seg som insekter på fluepapir i hukommelsen din. Så ligger de å spøker i bakhodet ditt og plager deg. Akkurat som han med horn i pannen som sitter på skulderen din og er med i den daglige dialogen du fører med deg selv.

 

En klient fortalte hvordan hennes far tidlig i ungdommen pleide å si nøyaktig denne strofen i forbindelse med enkelte måltider. I utgangspunktet helt sikkert sagt i form av skjemt, kjærlighet og ”en slags omsorg” men for et ungt sinn har fått varige konsekvenser.

 

Hvordan kommentarer kan følge oss på godt og vondt gjennom livet er noe vi ofte slett ikke er oss bevisst. Ikke noe du tar opp rundt lunsjbordet på jobben. Den faller i samme sjanger som fx: ”du skulle sett hvor flott hun var før…”. Før hva da?…10-20 kg siden? Før barn? Hva gjør dette med selvfølelse og selvbilde ditt?

 

Særlig når det er relasjoner som står oss nær rammer dette hardt. Kanskje ikke så forunderlig at du sitter igjen med en følelse av at du ikke strekker til. Du kommer til kort. Du føler deg simpelthen ikke god nok!

 

Dette er ikke noe du går å tenker på hele dagen men vil absolutt kunne regulere tanker, følelser og reelle handlinger i forhold til mat. I hvilken grad dette utvikler seg enten du overspiser eller har spiserestriksjoner så gjør dette noe med ditt forhold til kropp og selvbilde. Blir livet utfordrende på ulike områder kan spise-adferd og mat bli en ventil for vanskelige følelser. Følelser du ikke orker å kjenne på eller håndterer. Mat vil gjøre at du føler deg bedre men veldig kortvarig. På sikt har det som du vet uheldige bivirkninger.

 

Din indre dialog vil også preges av dette. Hvordan du snakker deg selv ned, kjefter og smeller når du ikke står i mot presset kan føre deg inn i en vond selvforsterkende nedadgående spiral.

 

Maten som egentlig skulle være positiv nytelse, næring og vitalitet blir trøst og destruktivitet. Du kan komme til å utvikle et uhensiktsmessig distansert forhold til kroppen. Det blir til slutt du og kroppen. To separate enheter som ikke lenger spiller på lag. Hvor kroppen vekker følelser du ikke ønsker å være bekjent av fordi det ikke matcher hvordan media og mange deler av samfunnet ønsker å fremstille den. Igjen, du kan risikere å være villig til ta bruk drastiske metoder for å snu elendigheten.

 

Dette er et bilde på hvordan små fragmenter av historien din innhenter deg. Hvordan livet ditt forsures og mye livsglede uteblir. Hvordan lav selvfølelse hemmer deg i ha god sex med kjæresten din. Hvordan du dagen derpå synes synd på deg selv og stapper innpå dårlig mat. Hvorfor du ikke har selvtillit nok og søker den jobben. Hvorfor du lar vær å kjøpe nye klær fordi du ikke føler at du fortjener det. Hvordan du påvirkes av små innspill om du ikke er deg dette bevisst eller tar aktivt stilling til hvordan du vil forholde deg til det.

 

Eller simpelthen lar vær å ta ansvar for andres (relasjoners) tanker og følelser før det får uønskede konsekvenser deg både psykisk og fysisk?

 

 

En spennende tanke i denne sammenhengen er: Hvordan kunne faktisk livet ditt vært om du ble deg dette bevisst, ryddet i og tilgav de som hadde gjort deg urett? Hvordan kunne livet ditt blitt om du lærte å elske kroppen din og valgte å ta være på deg selv på best mulige måte? 

 

Hvor skal du rette fokuset når du har mistet kontrollen på trøstespising og mat?

by

Prøver du å kontrollere noe du har mistet kontrollen på?

Prøver du å kontrollere noe du har mistet kontrollen på?

Hvor skal du rette fokuset når du har mistet kontrollen på trøstespising og mat? Du har mistet kontrollen på noe du prøver å kontrollere! Du passer ikke inn i de konseptene som skal være for deg. Du har forsøkt gang på gang og du vet utmerket godt innerst inne at det er ikke noe i veien med deg. Du bare finner ikke ut hvor du skal begynne!

Det er da du må rette fokuse på helt andre ting. Det du ikke snakker om i lunsjen eller deler på facebook. Det er da du kanskje må kjenne på noen tankerekker og følelser som preger dine valg og handlinger. Det er simpelthen tid for en ryddeprosess, en hovedopprydding. En mental sortering hvor du får orden på ditt mentale klima og blir kvitt litt mentalt slagg!

Du må rette fokuset innover og til og med bakover og se at du er en del av din egen historie, kutur, oppdragelse, oppvekst og alle relasjoner du har hatt til nå. Er du sikker på at normer og regler du en gang lærte er de du vil leve etter idag? Eller er de stengsler for det livet du ønsker deg og drømmer om?

Hvordan har din forhistorie preget din selvfølelse og ditt egenverd? Var du den populære i klassen eller ble du alltid valgt sist til kanonball-laget i gymmen? Hva har dette gjort med deg siden? Har du løpt etter andres anerkjennelse og for å bygge selvtillit og svart ja,ja,ja til alle som spør om hjelp? Hva skjer når du ønsker å være «snill» og anerkjennelsen uteblir og du føler deg utnyttet? Hva gjør dette med din selvfølelse!

Du kommer ikke ut av mors mave med en solid porsjon selvfølelse! Den er ferskvare og må tas vare på og vedlikeholdes hele livet! Er selvfølelsen din lav affiserer det mange områder i ditt liv uheldig.

Er selvfølelsen en mangelvare påvirker det direkte dine tankeprosesser. Tanker som hverken er positive eller konstruktive! Har du tatt et steg til siden å lyttet til hva din indre dialog handler om? Er det en hyggelig samtale? Sannsynligvis ikke! Hvem er den stemmen sin? Din, faren din, broren din eller noen andre du kjenner? Det verste av alt er at du hadde den samme samtalen i går og dagen før også! Hva gjør denne indre dialogen med kvaliteten på livet ditt? Glede eller trishet? Hva ønsker du mer av, glede eller tristhet?

Mentale og personlige ryddeprossesser letter presset fra dine skuldre og og gir deg bedre perspektiv på både hva som er viktig for deg og hvor du skal. Hvor ofte tenker du ikke at Ååh så slitsomt, orker ikke nå. Ved å skyve det foran deg blir børen tyngre. Uansett hvordan din fortid var så sørg for at du får den fremtiden du fortjener.»Mot er ikke fravær av frykt men evnen til å gå videre selvom det er litt skummelt». Ha tro på deg selv og gå videre!

 

Dine tanker – venn eller fiende?

by

Har du opplevd hvordan tankene dine bedrar deg, får deg til å krympe mentalt og over tid gjøre deg enda mer misfornøyd med deg selv og din livsstiuasjon? Hvor lett er det ikke å bruke alibiet «dette fikser jeg bare ikke!». Nesten som en trendy klisje!

Dine tanker - venn eller fiende?

Dine tanker – venn eller fiende?

 

Er dette et rop om hjelp eller et signal til andre om å få omsorg?

Hvor enkelt er det ikke å legge ansvaret eller skylden på noe utenforliggende, så man nærmest blir  fristilt? Det krever skuldre å bære ansvar. Vi er alle kommet til verden med mange muligheter. Muligheter gjør at man må velge eller la vær å velge. Det er også et valg. Alle har vi med oss baggasje fra oppveksten men hva slags baggsje? Oppvekst og oppdragelse vil nok sette spor i manges tankerekker. Hvordan er kvaliteten på dine tankerekker?

Når replayknappen har hengt seg opp på «jeg er tykk, dum og  stygg!» da er tiden inne for en real hovedrengjøring.

Vi sender bilen på Eu-kontroll med den største selvfølgelighet og disiplin ( «ellers blir vi jo avskiltet!» ). Men hva med det mentale tankegodset? Hvor mye slagg er det ikke som har tatt plass suprasnippalt? (over slipsknuten da!). Hva med en liten hovedrengjøring på det mentale softwaret? Når sist oppgraderte du ditt ? Enkeltes indre monologer er av en slik karakter at anmeldelse for trakkasering er nærliggende. Når man ser på tallene på hvor mange ganger disse indre kritikerne tar til orde kan man jo nesten bli mørkredd!

Har du oppdaget at tanker skaper påfølgende følelser?

Er majoriteten av disse av kritisk, trakaserende og slem karakter så kan det jo ikke stå særlig bra til! Hvor mye plass tar disse i hodet? Tanker skaper følelser og følelser skaper handling. Gode eller dårlige. Dette fundamenteres godt over tid og skaper et mønster. Heldigvis har denne mentale skakkjørte skuta en kaptein. Du! Men selv kapteiner må utdannes. Svært få kom som kaptein ut av mors mave. Det krever mot og ansvar å ta kapteinrollen. Men den skoleringen finnes! Hvor fantastisk er ikke det at noen har gått veien før deg og blitt kaptein? Løypa er liksom gått opp!

Går du deg vill  med litt dårlig selvfølelse og selvtillit inn i jantelovlabyrinten kan det være godt å vite at det finnes et kart som viser veien ut!

Men for å komme dit må man jammen meg slutte å undervurdere og lure seg selv, ei heller ikke skylde på andre eller hur? Hva med ærligheten, er du dønn ærlig? Virkelig gå inn på sitt eget bakrom å se seg i speilet og forplikte seg til å våge å stille noen spørsmål rundt livssituasjon tanker og følelser. Gå steg for steg. Har du ikke kartet på veien til Bergen og skal kjøre på natten så lyser lyktene 200 meter av gangen. Du trenger bare å følge 200 meters etappen og du vil komme frem!

Er du klar for denne reisen?

 

 

 

 

Skaper dine nyttårsforsetter bare mer stress?

by

Skaper dine nyttårsforsetter stress?

Refrenget kommer hvert år! Mens champagneboblene bruser og rakettene fyker til værs repeterer vi forsettene om mindre røyk, smalere figur og sunnere livsstil! Lever vi på en livsløgn eller ser vi for oss et liv som blir litt uoppnåelig?

 

Ett årsskifte gir oss muligheten til å stoppe opp å reflektere over året som gikk. Hva var bra og hva kan gjøres bedre? En slags mulighet for evaluering samtidig som ny kurs kan settes så man kan komme i mål. Spørsmålet er bare, kommer vi i mål? Eller lever vi på en livsløgn om at etter nyttår sååå blir livet bedre! Hvor realistiske er disse forsettene? Særlig når de gjentas 5 året på rad og ingenting har skjedd! Jo lenger året går jo dårligere blir samvittigheten. Man bør (bør kan byttes med ordet kan, for å unngå dårlig samvittighet) i hvertfall holde løftene til sine nærmeste, nemlig seg selv.

  Hvor stor er ikke selvforaktelsen når man ikke engang kan klare å holde sine egne løfter?

Det mest sære jeg hørte på radioen i dag var en kar som hadde lovet seg selv å nærme seg landsgjennomsnittet på hvor ofte han skiftet sengetøy på sengen?! Artig påfunn i mangel av noe annet og en viss hygenisk standard skal vi jo ha, men hva med å begynne med de viktige tingene? Dette er helt ulike ting fra person til person naturligvis. Allikevel er det nok å engasjere seg i når man leser og følger med i media og ulike blogger om hva det fokuseres på.

«Your body is your temple» er et relgøst utsagn. Skal ikke påberope meg noen relgiøs tolkning av dette men kroppen skal huse sjelen. Det spørs bare om ikke dette har gått litt for langt. Speilet er iflg katolisismen «fandens forbannelse» fordi oppmerksomheten rettes mot en selv og ikke høyere makter. Navlebeskuende selvrealisering gjennom kroppsfokus og overdreven trening på treningssentrene dekket med speil illustrerer dette godt. Det perfekte liv med alle mulige treningsformer, dietter, trendy treningstøy, vippeekstensjon, permanent sminke , silicon meg her og der samt botox illustrerer jo dette. Jeg kan nevne i fleng. Kanskje ikke så rart at man allerede føler at man ikke strekker til…?

Er stunden kommet for å sette seg ned å finne ut hva man egentlig vil? Hva er viktig for meg?

Når du tar deg i å kritisere fotballfruen, er det da relevant å spørre deg selv hvorfor gjør du det? Samtidig som du hyller nestemann som legger seg ut med fett hår, usminket og alle kviser synlig, fordi den kan du identifisere deg med! Hvorfor reagerer du som du gjør? Trenger vi ikke de begge?Den ene er litt uoppnåelig mens den andre mer menneskelig. Har vi ikke takhøyde for de begge? Hva er det som gjør at du begynner å kritisere og rakker ned? Er selvfølelsen truet? Hva med selvaksept og det å være god nok?

Kanskje oppmerksomheten ikke skal rettes mot det ytre og uoppnåelige, men i større grad ditt indre? Hva er ditt egentlige behov akkurat nå som vil gjøre ditt liv og tilværelse bedre for kun deg? 

 

 

Skjønner du konsekvensen av hva jeg sier?

by

Hvor ofte får du med deg den virkelige rekkevidden av det som formidles? Hva protein i kosthold angår opplever jeg dette ikke er tilfelle i nesten samtlige tilfeller ikke er forstått! Overraskelsen er stor når regnestykket åpenbarer seg foran nesen deres.

Skjønner du hva jeg sier?

Folks spisevaner er ofte godt fundamentert i oppvekst og den tid vi har og lever i. På seksti og syttitallet var mitt hovedkosthold kneipbrød med en millimeter med leverpostei, 2 stk fårepølse pr skive og ett lag brunost på siste skiven. Tok du en ekstra pølseskive var det kontante blikk fra de øvrige rundt bordet som kan sammenlignes med «et klask på lanken». Stilltiende indre justis rådet. Hiver man dette på båten når man flytter hjemmefra? Langt ifra! Dette pakkes godt ned i kofferten og blir med inn i ditt voksne liv.

Å spise brødskiver som danske smørbrød med et fjell av pålegg ble ansett som den ytterste luksus!

I fattig studentliv med sparing pleies og rendyrkes dette til nesten asketiske forhold når studielånet skrumper inn i slutten av semesteret. At det er mange forhold som gjør ungdommen slitne er det ingen tvil om men mer optimalt drivstoff i denne fasen kunne løftet mange! Hvor ofte er vi på EU-kontroll? Jeg våger å påstå at overraskende mange ville fått mangellapp på slumsete og næringsfattig inntak idag, noe senere undersøkelser også viser.

Ja, hvor mye trenger du egentlig, vet du det? Sånn på ordentlig?

Leser man treningsstoff så finner man disse tallene. Litt småvariasjoner i mengde forekommer avhengig av hvem som gir rådene. Myndighetene skal please alle! Personlige trenere skal selge resultater! Alle er de skolerte i dette men igjen kosthold må tilpasses vekt, alder og aktivitetsnivå sammen med formålet for kostholdet ditt.

Personlig anbefaler jeg avhengig av person og formålet ofte 1+-1,5 gram pr kilo kroppsvekt. Ja og hva så?! Det er når du materialiserer dette i vanlige matvarer overraskelsen kommer. Når vedkommende skjønner at dette er ca 4-6 kyllingfileter pr dag, det er da utfordringene oppstår. Hvor passer kneipbrødskivemåltidene 3-4 ggr inn her da? Selvom du spiser 1 til middag så er du liksom en evighet fra målet. Er det en ungdom i vekst som trener mye er det 2 gram pr kilo kroppsvekt ( iflg Olympiatoppen ). Da snakker vi 8 kyllingfileter! Dette skal selvfølgelig inntas i ulike proteinkilder for variasjonens skyld men er her kun for illustrasjon på mendge.

Skal du løse dette i et travelt hverdagsliv krever dette tid, økonomi,  interesse, planlegging, innkjøp og tilrettelegging. Snakker du med folk som konkurrer innen fitness og vekt er dette helt på stell. Disse skal ha resultater, så en kort kikk på hva inntaket består i vil gi deg en temmelig god bekreftelse på at protein ikke er uvesentlig. Protein er også den andelen av maten som sammen med fett gir deg roen og metthetsølelsen til neste måltid. Det er dette basalstoffskiftet hovedsaklig driftes på.

Så hvor er du? Hvordan ser ditt regnestykke for protein ut?

Powered by Nerdefabrikken