Kommentaren som endret hele mitt forhold til mat og kropp.
Du har sikkert ikke tenkt over det en gang. At små kommentarer kan lime seg som insekter på fluepapir i hukommelsen din. Så ligger de å spøker i bakhodet ditt og plager deg. Akkurat som han med horn i pannen som sitter på skulderen din og er med i den daglige dialogen du fører med deg selv.
En klient fortalte hvordan hennes far tidlig i ungdommen pleide å si nøyaktig denne strofen i forbindelse med enkelte måltider. I utgangspunktet helt sikkert sagt i form av skjemt, kjærlighet og ”en slags omsorg” men for et ungt sinn har fått varige konsekvenser.
Hvordan kommentarer kan følge oss på godt og vondt gjennom livet er noe vi ofte slett ikke er oss bevisst. Ikke noe du tar opp rundt lunsjbordet på jobben. Den faller i samme sjanger som fx: ”du skulle sett hvor flott hun var før…”. Før hva da?…10-20 kg siden? Før barn? Hva gjør dette med selvfølelse og selvbilde ditt?
Særlig når det er relasjoner som står oss nær rammer dette hardt. Kanskje ikke så forunderlig at du sitter igjen med en følelse av at du ikke strekker til. Du kommer til kort. Du føler deg simpelthen ikke god nok!
Dette er ikke noe du går å tenker på hele dagen men vil absolutt kunne regulere tanker, følelser og reelle handlinger i forhold til mat. I hvilken grad dette utvikler seg enten du overspiser eller har spiserestriksjoner så gjør dette noe med ditt forhold til kropp og selvbilde. Blir livet utfordrende på ulike områder kan spise-adferd og mat bli en ventil for vanskelige følelser. Følelser du ikke orker å kjenne på eller håndterer. Mat vil gjøre at du føler deg bedre men veldig kortvarig. På sikt har det som du vet uheldige bivirkninger.
Din indre dialog vil også preges av dette. Hvordan du snakker deg selv ned, kjefter og smeller når du ikke står i mot presset kan føre deg inn i en vond selvforsterkende nedadgående spiral.
Maten som egentlig skulle være positiv nytelse, næring og vitalitet blir trøst og destruktivitet. Du kan komme til å utvikle et uhensiktsmessig distansert forhold til kroppen. Det blir til slutt du og kroppen. To separate enheter som ikke lenger spiller på lag. Hvor kroppen vekker følelser du ikke ønsker å være bekjent av fordi det ikke matcher hvordan media og mange deler av samfunnet ønsker å fremstille den. Igjen, du kan risikere å være villig til ta bruk drastiske metoder for å snu elendigheten.
Dette er et bilde på hvordan små fragmenter av historien din innhenter deg. Hvordan livet ditt forsures og mye livsglede uteblir. Hvordan lav selvfølelse hemmer deg i ha god sex med kjæresten din. Hvordan du dagen derpå synes synd på deg selv og stapper innpå dårlig mat. Hvorfor du ikke har selvtillit nok og søker den jobben. Hvorfor du lar vær å kjøpe nye klær fordi du ikke føler at du fortjener det. Hvordan du påvirkes av små innspill om du ikke er deg dette bevisst eller tar aktivt stilling til hvordan du vil forholde deg til det.
Eller simpelthen lar vær å ta ansvar for andres (relasjoners) tanker og følelser før det får uønskede konsekvenser deg både psykisk og fysisk?
En spennende tanke i denne sammenhengen er: Hvordan kunne faktisk livet ditt vært om du ble deg dette bevisst, ryddet i og tilgav de som hadde gjort deg urett? Hvordan kunne livet ditt blitt om du lærte å elske kroppen din og valgte å ta være på deg selv på best mulige måte?