Archives for desember 2013

Skjønner du konsekvensen av hva jeg sier?

20/12/2013 by Brit Evensen

Hvor ofte får du med deg den virkelige rekkevidden av det som formidles? Hva protein i kosthold angår opplever jeg dette ikke er tilfelle i nesten samtlige tilfeller ikke er forstått! Overraskelsen er stor når regnestykket åpenbarer seg foran nesen deres.

Folks spisevaner er ofte godt fundamentert i oppvekst og den tid vi har og lever i. På seksti og syttitallet var mitt hovedkosthold kneipbrød med en millimeter med leverpostei, 2 stk fårepølse pr skive og ett lag brunost på siste skiven. Tok du en ekstra pølseskive var det kontante blikk fra de øvrige rundt bordet som kan sammenlignes med «et klask på lanken». Stilltiende indre justis rådet. Hiver man dette på båten når man flytter hjemmefra? Langt ifra! Dette pakkes godt ned i kofferten og blir med inn i ditt voksne liv.

Å spise brødskiver som danske smørbrød med et fjell av pålegg ble ansett som den ytterste luksus!

I fattig studentliv med sparing pleies og rendyrkes dette til nesten asketiske forhold når studielånet skrumper inn i slutten av semesteret. At det er mange forhold som gjør ungdommen slitne er det ingen tvil om men mer optimalt drivstoff i denne fasen kunne løftet mange! Hvor ofte er vi på EU-kontroll? Jeg våger å påstå at overraskende mange ville fått mangellapp på slumsete og næringsfattig inntak idag, noe senere undersøkelser også viser.

Ja, hvor mye trenger du egentlig, vet du det? Sånn på ordentlig?

Leser man treningsstoff så finner man disse tallene. Litt småvariasjoner i mengde forekommer avhengig av hvem som gir rådene. Myndighetene skal please alle! Personlige trenere skal selge resultater! Alle er de skolerte i dette men igjen kosthold må tilpasses vekt, alder og aktivitetsnivå sammen med formålet for kostholdet ditt.

Personlig anbefaler jeg avhengig av person og formålet ofte 1+-1,5 gram pr kilo kroppsvekt. Ja og hva så?! Det er når du materialiserer dette i vanlige matvarer overraskelsen kommer. Når vedkommende skjønner at dette er ca 4-6 kyllingfileter pr dag, det er da utfordringene oppstår. Hvor passer kneipbrødskivemåltidene 3-4 ggr inn her da? Selvom du spiser 1 til middag så er du liksom en evighet fra målet. Er det en ungdom i vekst som trener mye er det 2 gram pr kilo kroppsvekt ( iflg Olympiatoppen ). Da snakker vi 8 kyllingfileter! Dette skal selvfølgelig inntas i ulike proteinkilder for variasjonens skyld men er her kun for illustrasjon på mendge.

Skal du løse dette i et travelt hverdagsliv krever dette tid, økonomi, interesse, planlegging, innkjøp og tilrettelegging. Snakker du med folk som konkurrer innen fitness og vekt er dette helt på stell. Disse skal ha resultater, så en kort kikk på hva inntaket består i vil gi deg en temmelig god bekreftelse på at protein ikke er uvesentlig. Protein er også den andelen av maten som sammen med fett gir deg roen og metthetsølelsen til neste måltid. Det er dette basalstoffskiftet hovedsaklig driftes på.

Så hvor er du? Hvordan ser ditt regnestykke for protein ut?

Telle kalorier eller nyte maten?

08/12/2013 by Brit Evensen

Gang på gang får jeg tilbakemeldinger om at forholdet til mat er ødelagt på grunn av all kaloritellingen i forbindelse med vektkontroll og livsstilsomlegging! Hva skjer med din opplevelse og nytelse av et godt måltid mat når du må telle om det er korrekt antall kalorier i måltidet før du kan spise det?

Var formålet med å spise å føre regnskap hver gang vi skulle fylle drivstoff?

I urtiden visste vi instinktivt hva vi skulle spise gjennom våre foreldres erfaring. Vi visste hvilke bær og frukter vi kunne innta selv utenom sesongen fordi vi gjenkjente bladene på trærne og kunne gå tilbake i sesongen og dermed overleve. Vi hadde nok et annet drivstoff-forbruk på denne tiden noe som eliminerte behovet for å telle kalorier. Vi hadde ikke ressursene og tilgangen til den maten, sukkeret og vomfyllet vi kan kjøpe i dag. Vi hadde ikke stillesittende liv, jobber og PC heller. Toppen av latskap må jo være TVèns fjernkontroll som skal spare deg for å gå den lange distansen fra stresslessen til fjernsynet når du skal skifte kanal. Du verden hvor oppfinnsomme vi har blitt på menneskehetens vegne!

I dagens samfunn kan vi med enkel kunnskap som alle kan tilegne seg på barne og ungdomskolenivå om blodsukkerbalansens kriterier og proteinbehov slippe å gå i «fella» flere ganger om dagen og ende opp som kursdeltager i voksen alder fordi vi ikke fikk med oss noen ytterst enkle prinsipper ( kommer i neste blogginnlegg)! Med litt kunnskap kan du i hovedsak slippe å bli regnskapsfører på matens og din helses vegne. Du kan slippe å spise på deg Diabetes 2, høyt kolestrol og blodtrykk og ekstra kilo. I dag HAR vi mulighet til å nyte mat hvor innhold er balansert og ikke utfordrer helsen. Maten handler jo tross alt om hyggelig og sosialt samvær, kultur, tradisjon, stemning, lukt, smak og ikke minst nytelse!

Dagens ernæringsmyndigheter skal gi råd som skal passe alle. Er dette mulig?

All min erfaring tilsier at dette i dagens samfunn i større og større grad må skreddersys ut fra alder, vekt, aktivitet og hva folk i dag faktisk tåler. Dessuten viser de nyeste undersøkelser at det vi ønsker å få i oss og det vi faktisk får i oss av næringstoffer ikke matcher hverandre. Tilgang på nye typer mat, matens manglende innhold på næring og folks travle liv utfordrer i høyeste grad denne målsettingen.

Tidligere utfordring var å få i seg nok kalorier. Du fant eller fanget tross alt ikke nok mat hver eneste dag!

I dag drukner vi (i vesten) i tilgangen på mat og kalorier i tillegg til at vi sitter for mye på vår etter hvert altfor brede bak. I tillegg til til helt andre daglige utfordringer med ulike former for stress fyller maten helt andre behov enn kun nok drivstoff. Mat er blitt et middel til trøst, belønning, straff og kos. Dette får naturligvis konsekvenser for helse og vekt. I tillegg til kostbevissthet og aktivitet må kognitiv adferdsterapi inn som en del for å bevisstgjøre og kvalitetsikre målsettingen.

Altså, mat fyller helt andre behov i dag enn å overleve. Finnes det andre måter enn å telle kalorier for at glasset ikke skal renne over? Hvem skal ha ansvaret for dagens situasjon for å kvalitet sikre at nettopp du vet hva du trenger? Er det dine foreldre, skole eller samfunnet? Eller skal vi forbli vår egen lykkes smed?

Hvorfor går du opp igjen i vekt innen 2 år etter diett?

01/12/2013 by Brit Evensen

Forskning tilbake til 1959 viser nå at nærmere 90% av slankerne går tilbake til opprinnelige vekt eller veier mer etter å ha fulgt en diett nå 2 år er gått. Dette til tross for at de var motiverte, ønsket å leve sunnere og sette i gang med mosjon. Hva forteller dette oss? Hvorfor lykkes du ikke med fokus på trening og kosthold? Dette forteller oss at det for denne gruppen ikke er tilstrekkelig å overvåke egne resultater for å oppnå en varig endring.

Hva må så til?

Vi vet at redusert kaloriinntak og fysisk aktivitet bidrar til vektreduksjon og vesentlige helseeffekter!

En livsstilsendring med vedvarende resultater krever en bevisstgjøring omkring det som utløser selve spisingen. Tiltakene må rette seg mot selve årsaken. Hverken en tilrettelagt diett eller et treningsopplegg lærer deg å takle utfordringer og nedturer forbundet med livsstilsendring. Har du lite positive erfaringer og opplevelser med trening er oddsene yttterligere dårlig. En diett kan være aldri så gjennomtenkt, men hva hjelper det når automatiske og saboterende tanker tar overhånd og nye kalorier inntas. » Dette var tøft, nå trenger jeg en trøst» eller » nå har jeg spist denne bollen så da begynner jeg heller på nytt i morgen» er typiske tankerekker. Livshemmende følelser, uhensiktsmessig adferd og underliggende mentale overbevisninger blir et hinder til å lykkes på tross av en god plan.

Har denne gruppen noen fellestrekk?

Dette er ikke en homogen gruppe men har allikevel noen fellestrekk og vil ha stor nytte av et opplegg med kognitiv adferdsterapi.

Du setter store krav( for store? ) krav til deg selv som mor ( person ), yrkeskvinne (ambisiøs ).

Du er flink å ta vare på andre og gjøre disse til lags.

Du har fokus på å bli godt likt og unnlater helst å komme inn i uoverenstemmelser.

Du er flink til å tilpasse deg andres behov, noe som i neste omgang kan bidra til stress.

Du kan ha et kritisk og noe negativt syn på deg selv og dine evner, til tross for at du er meget dyktig på en rekke andre områder.

Du har potensiale for større grad av egenomsorg.

Kan du kjenne deg igjen?

Hvorfor er kognitiv adferdsterapi så avgjørende?

Kognitiv adferdsterapi viser ikke bare en effekt for å gå ned i vekt men også opprettholde effekten på sikt. Kognitiv adferdsterapi peker seg ut som virkningsfullt og særlig i kombinasjon med en kostholds og en aktivitetsplan. Metoden setter fokus på sammenhengen mellom hvordan du tenker, føler og handler( i dette tilfelle spiseadferd). Du tar utgangspunkt i å utvikle evnen til å tenke rasjonelt og gjennom dette endre adferd. Kun ved å se din egen adferd og formulere problemet kan du endre dette.

I kognitiv adferdsterapi benyttes det hjemmeoppgaver og vesentlige spørsmål som skal gi deg mulighet til å bevisstgjøre tanker og adferd. Det er ikke primært det du utsettes for som er vesentlig men hvordan du tolker og forholder deg til dette som er avgjørende. Altså ikke hvordan du har det men hvordan du tar det?

Er du klar for en varig endring?